Lærte om hvorfor «vi skal aldri glemme»
– Dette har gått fra å være et åsted til å bli en plass for demokrati, engasjement og for å minnes, sa Emilie Kaland Lindseth foran 70 elever fra Eknes ungdomsskole nylig. Besøket på Utøya satte sine spor i elevene - på flere måter.
Sist endret:
– Dette har gjort veldig inntrykk på meg. Jeg visste noe om Utøya, men denne dagen har jeg lært så mye og jeg har merket hvor viktig det var for meg, sa Amila Plecan (14) etter en hel dag på Utøya.
Det var spesielt én ting som gjorde skikkelig vondt denne dagen - for Amila Plecan, og for mange av de andre elevene. Det kan du lese mer om senere i teksten.
– Det har vært en så fin og lærerik dag, sa Plecan, og understreket at hun er glad for at elever kan komme til Utøya for å lære. Hun mener det er viktig.
Det mener Thomas Larsen Sola også. Som kommunalsjef for barnehage og skole synes han det er viktig å kunne gi alle 9-klassingene i Drammen kommune muligheten til å besøke Utøya.
Demokrativerkstedet på Utøya skal inspirere og engasjere unge mennesker til aktivt å fremme demokratiske verdier og stå opp mot diskriminering, hat og anti-demokratiske krefter i samfunnet.
– Dette er verdier vi setter høyt i Drammensskolen og som vi merker er under press i samfunnet vårt, sier Larsen Sola. Vi håper med dette tiltaket å øke engasjementet for demokratiet og forebygge utenforskap.
Det mørke og det lyse
Etter en busstur fra Krokstadelva og båttur ut til Utøya, var rundt 70 elever fra Eknes ungdomsskole klare for en svært annerledes skoledag. En skoledag med historie, brutal virkelighet og mange følelser.
Forventingene var ulike. Noen var spente, noen gruet seg, andre gledet seg. Felles for dem alle var at denne skoledagen skulle romme både det mørke og vonde, og det lyse og gode.
Underviseren på Utøya denne dagen var Emilie Kaland Lindseth. Hun er en av mange ansatte som guider elever og grupper rundt på øya og holder demokrativerksted. Hun startet dagen med å fortelle om Utøyas historie, om munker som bodde der, om feriekolonier og om AUF-leire og om “bakken”, også kalt det politiske hjertet på øya, der mang en AP-statsminister og AUF-er har stått og talt og sagt sin mening.
Så var det norgeshistoriens verste terrorangrep. Sommerleiren til AUF som ble angrepet av en høyreekstrem terrorist – og omgjorde Utøya til et åsted.
Med 22.juli 2011 som bakteppe, gikk elevene rundt på øya og ble fortalt om hva som skjedde disse timene. Timene og dagene da hele Norge gråt.
Ved skolestua, ved kjærlighetsstien, ved skrentene, teltplassen, bak trærne, på Kolberg-toppen, ved kafeen.
Hegnhusets symbolikk
I dag, 13 år senere, er Utøya blitt et sted for læring, engasjement og et sted for å minnes.
Emilie viste elevene «verditreet». I furua er det hengt opp laminerte lapper. Elevene stoppet opp og leste ord, setninger og historier som besøkende på Utøya har skrevet; «Hjerter slår best i takt», «Du er best», «Love», «På denne øya fant jeg kjærligheten», «Det var det at han kom hit».
Så var det Hegnhuset.
Hegnhuset er bygget opp rundt deler av kafebygget. Det var der mange hadde samlet seg for å få med seg nyhetene fra Oslo denne julidagen i 2011. Det var før de visste hvilket mareritt som skulle utspille seg på øya kort tid senere.
Hegnhuset består av 69 søyler som strekker seg helt opp og bærer taket. En søyle for hver av dem som ble frarøvet livet. Omkring disse står 495 utvendige søyler og hegner om de døde. Søylene symboliserer de som overlevde, og som bærer tanker og minner fra 22. juli for resten av sine liv.
I dag er Hegnhuset blant annet kalt et av verdens viktigste undervisningsbygg. Hvert år huser det ulike læringsaktiviteter for tusenvis av unge mennesker fra hele Norge og mange andre land.
SMS-er og tårer
Inne i Hegnhuset kunne elevene lese på en vegg om hva som skjedde fra bomben sprengte i Oslo til all realitet om utfallet var et faktum. Minutt for minutt, time for time.
Det som nok gjorde mest inntrykk for mange, var SMS-utvekslingene mellom ungdommene og venner, og ungdommene og familiene. Meldinger uten filter. Ord fra dem som var der.
Amila PlecanDet var så vondt å lese. Hun ene mammaen som fortsatte å sende meldinger, men ikke fikk flere svar.
Det var hjerteskjærende å lese SMS-ene syntes Amila Plecan. Og hun var ikke alene om å bli grepet av alvoret i Hegnhuset.
– Det satt i gang mere følelser enn jeg trodde det skulle gjøre, sa Ola Skirvervik (15) etter å ha kommet ut blant de grønne trærne igjen.
– Det er rart å tenke på at det kunne vært oss.
Elevene gikk videre gjennom deler av kafébygget, der de så kulehullene i veggene, tørkede blomster, bilder og minnekort på gulvet.
Demokrativerksted
Etter å ha sett minnesmerket Lysningen, var siste post denne dagen demokrativerkstedet. Der tilrettelegges det for at nye generasjoner skal reflektere over hva demokrati betyr for dem. Hva er det som utfordrer demokratiet og hvordan kan man selv verne om det?
Gjennom samarbeid, diskusjon og læring av og med andre, er målet å styrke engasjementet for å fremme demokratiske verdier i hverdagen, på skolen og på fritiden.
Elevene fra Eknes fikk blant annet helt konkrete situasjoner de skulle reflektere over. Hvordan ville du reagert på hatefulle, krenkende eller diskriminerende meldinger i sosiale medier? Hva hvis det var en venn eller noen i familien? Hvordan ville du ha reagert og hva ville du gjort eller ikke gjort? Hva ville du sagt eller ikke sagt?
– Fint, men trist
Linda Sørvig var med som én av tre lærere fra Eknes denne dagen. Hun mener denne turen og dette opplegget har gitt elevene minner og læring for livet.
– Når det er noe konkret, noe de får sett, hørt og kjent på kroppen, så husker de. Det er ikke bare noe elevene leser om. Vi kan ikke la dette gå i glemmeboka, derfor er vi nødt for å komme hit, sa Linda Sørvig.
Linus Gulbrandsen (15) mener også det er bra at elevene i Drammensskolen får dra til Utøya.
Linus GulbrandsenNå har vi fått en mye bedre forståelse av hva som skjedde. Hele opplevelsen ved å være her gjør at man husker det bedre.
– Det har vært fint, men trist, sa Ola Skrivervik, før han og alle klassekameratene gikk ned “bakken”, gjennom “demokratiloven”, før de tok båten tilbake til land og bussen tilbake til Drammen.
